Jeg er født i 1957, og er gift. Vi har fire voksne barn, to er gift, og ett barnebarn som også er gift. Jeg er kronisk syk med en muskelsykdom pluss noen andre diagnoser. Men selv om jeg noen ganger syns det er ok at folk forstår at jeg enten er dårlig eller utladet, er jeg ikke sykdommen. Jeg er meg, sykdommen følger meg bare som et trebein. Du ser jeg sliter, men sånn er det. Jeg er hverken martyr eller offer. Jeg har bare endel å slite med. Jeg elsker venner og jeg elsker å le og ha det moro. Og barn og dyr. Jeg er ganske sulten på livet. Sulten på å lære mer. Jeg tror også på respekt og likhet.
Jeg har forsket litt i slekta og prøvd å skrive litt om den. Jeg har også lest ganske mye om nevropsykologi, et emne som jeg synes er utrolig nyttig. Det kan gi folk redskapene de kan bruke til å komme ut av dårlig psykisk helse.