Anne Helene Syvertsen
Dette er min og manges oldemor. Hun var pige i Kragerø da hennes foreldre og søsken reiste til Amerika. Og blir gravid med en gift mann. Barnet, Johanne ville nå avsløre seg å ligne på sin far. Faren skrev under som far, og hadde dermed vedkjent seg farsskapet, byggmester Johan Hansen. Anne Helene må ha vært 20 år da Johanne ble født. Hun overtok Rødmyrberget etter sine foreldre. Og sammen med henne flyttet hennes bestemor, Aslaug Knudsdatter Olsen. Hun er etter min erfaring født ca, 1814. Og var da 72 år gammel. Hun kom fra Hjartdal. Onkel Bjarne mener å huske at hans mor, Johanne fortalte at hun bodde i et steinhus på Rødmyrberget og at hun måtte hjelpe henne å stappe pipa og tenne den. Jeg husker pappa fortalte at når de flyttet til Rødmyrberget så var det ruiner der, og i kjelleren så var det endel flasker. Da var Anne Helene også gått bort. Det var noe flytende på disse flaskene. Og bestefar tenkte vel at her var det årgangs snaps. Men nei, det var urteavkok. Noen sier at hun var urtekone..
Anne Helene var et modig menneske, etter en historie jeg har hørt. Hun sto en gang midt i veien for Bjørntvedten, og ville ikke rikke seg når han kom med hest og vogn, fordi han skulle tvinges til å skrive under på en farsskapssak der han hadde satt barn på en tjenestejente. Noen sier hun var jordmor.
Det føles litt sårt å tenke på at hun var der alene uten foreldrene. Så kommer Peder Syvertsen, fra Eidanger inn i livet hennes. Han står oppført at han har vært sjømann, og emigrert til Amerika i 1880, men kommet tilbake i 1887, Det var sju år det. Han hadde nok opplevd endel, sett endel og hatt mye å fortelle. Og han har sikkert vært sjarmerende. Han ble kalt Per Polka, sa pappa. Fordi han var så gladlynt og glad i å synge, så når han kom kjørende med hest og vogn gjennom byen, sang han. Kan jo hende han var flink til å danse også? Han var uekte barn av en pige, og vokste opp på Eidanger. Jeg fant han der 10 år gammel, i 1865 tellingen. Da var han fattiglem og pleiesønn. Det tok nok ikke knekken på han, når han vendte ondt til godt og gjorde det beste ut av det.
Jeg fant vigselsattesten deres. De giftet seg i August 1887. Så leita jeg etter barn etter det og i April 1888 fikk de Karen Kristine. I Juli 1889 fikk de datteren, Anne Petrea. I 1891 blir Ole Andreas født. I 1893 så blir Hans Christian født. Han skulle ikke bli mer enn 17 år. Han var sjømann og i 1910 var han hjemme, har står oppført i folketellingen. Men i 1911 så drukner han i Riga, faller overbord, beruset. Stakkars unge gutten. Og stakkars foreldre. I 1896 ble Asta Olivia født. Hun døde så tidlig. 20 August 1900. Av hjernebetennelse, står det i kirkeboka. Fire år....nesten så jeg gråter ved tanken.
I 1899 blir Ingvald Halvardus født. Og han ble min manns morfar. I 1903 så blir Otto Kristofer født, og dør samme dagen av kramper står det. Enda et barn begraves.
Så kom jo Arthur, Isak Bertinius og Hanna og Einar, Hvordan var tiden inntil hun giftet seg med Peder? Kanskje de sendte henne penger fra Amerika?
Jeg har endel papirer her, og på et tidspunkt så krever arvinger etter Tomas Bjørntvedt at huset skal på tvangsauksjon. Det er vanskelig å tyde alt, men det ser ut til at han påstår at det skyldes 100 kroner på gården. Jeg har et brev her fra Anne Helenes bror, han som emigrerte med sine foreldre og søsteren til Deerwood, Minnesota, som er sendt i 1940, der det står at han hadde jobbet for denne Bjørntvedten, og han var en god mann. Velsignet være hans minne. Og enken hadde sagt til denne Ole, Anne Helenes bror, at gjelden var betalt, alt var i orden. Han må ha sendt kvitteringene med da, på alle disse speciedalerne. Tante Ruth har samlet alle disse brevene og kvitteringene i en gul perm som jeg har fått låne av Ulf. Så denne tvangsauksjonen var en misforståelse, noe som ikke skulle ha skjedd. Fattigforsorgen, eller noe ser ut til å ha kjøpt gården for 450 kroner. Men etter hvert så ender gården opp som Anne Helenes eie, uten hennes manns medeierskap. Hun låner enda penger til å bygge uthus. Var det 3200 kroner tro? Så fint at hun får uthus. Og kuer på bås, for det regner jeg med hun hadde.
Her et bilde av Anne Helene og Peder Syvertsen.
Pappa sa at bestefar Peder, var en av etterkommerne til Jønholt Gård. Jeg ser han står oppført med begge foreldrene, men jeg har ennå ikke forsket på han. Det var nå i tilfelle et uekte barn, og etter hva jeg husker så ville ikke gårdeieren vedkjenne seg dette barnet. Vond urettferdighet. Det kan jo ha vært en av hans aner, ikke Peder selv. Men som alle etterkommerne hans, var han gladlynt. Hanna og Einar kjente jeg jo. Og tante Hanna var alltid så glad vi kom på besøk. Hun bodde på Vestsia, Porsgrunn og var gift med Martin. Onkel Einar, onkelbegrepet gikk i arv, var gift med Gunvor, og bodde ja litt sånn nedenfor Rødmyrberget, ikke langt fra Anne Skauen, Lars og Ola Skauen. Han var også veldig blid og koselig. De andre kjente jeg ikke.
Det står at Peder Syvertsen var cellulosearbeider. Han kan ha jobbet på Skotfos bruk, eller Union, hvis den var bygd da. Det virket alltid som om det var fullt av folk på Rødmyrberget. Hvordan sov de tro? Det var bare to rom nede, stue og kjøkken. Mange unger og mange voksne. Og halvvoksne. Johanne jobber på Røra når hun treffer farfar Eivind. De gifter seg i 1904. I 1907 blir Hanna født. Hun som giftet seg med Martin Halvorsen. Da er Anne Helene 43 år, og har født 12 barn. Det var vanlig med store familier på den tiden. Men alt slitet, til å mette dem alle, få klær til dem så de ikke skulle fryse og å vaske klærne. Bleier, hva gjorde de? De plukket vel bær. Det var bringebær og blåbær og tyttebær som vokste vilt. Og så hadde de vel rabarbra og grønnsaker og poteter. Hun dør i 1930, en måned etter sin mann. Av hjertet, 66 år gammel. Og Peder dør av lungebetennelse. Hanna, den yngste er 23 år. Så flytter etter hvert Isak og Olga inn i huset på Rødmyrberget. Det er en annen historie.
Kommentarer
Legg inn en kommentar