Farmor og farfar, Johanne og Eivind jobbet på samme gård på Røra, i Porsgrunn. De gifter seg 29 Mai, 1904, Erling, deres første barn ble født i 1905. Og i 1910 ifølge folketellingen, har de fire barn, Erling, Olaf, Arnolf og Anny Helene Margaret. De bor på et sted i Gjerpen som het Kveldro. Broren min Arvid, leita på nettet og det ser ut til at det var Mæla, et sted som heter Are Frodes veg 19, 3700 Skien i dag.
De bodde i et gult hus på Sem, i sammen med veldig mange andre. Det bodde en neger der som spilte banjo. Ja, neger er politisk ukorrekt å si, men en afroamerikansk banjospiller da. Det var sikkert eksotisk. Når de bodde på Kveldro i Skien i 1910 og var tilbake i Solum i 1933, så kan de ha hatt 20 år i Tønsberg. Erling og Olaf og Sigbjørn var kanskje fortsatt i Tønsberg og jobbet på skofabrikk. Det minns jeg. Tante Anny var ca 23 år, og om hun var gift med Ragnar på det tidspunktet, gjenstår å se. Men pappa var 15 år og lille Bjarne var 6....eller hva? Da hadde Arnold emigrert til Amerika, han står registrert å ha reist i 1929. Han endte jo opp i New York, i Brooklyn. Han hadde flere jobber, men jeg husker de fortalte han var elevatorfører. Med stolthet. Vi trakk jo på smilebåndet, men det var nå en flott jobb, og sikkert med uniform og greier.
Han ble forlovet der borte, han skriver det i et brev. Og jenta var et sted fra Sørlandet. Han maser på at de skal skrive til han. Og han beskriver det han har arbeidet med og Verdensutstillingen og at han ikke trodde det kom til å bli noe krig i Europa. Han Hitler hadde ikke så gode våpen, trodde han.
Han gifter seg etter hvert med Thelma, og hun skriver en nydelig melding i brevet til Johanne. At hun skulle gjerne ha møtt henne, men at hun føler at hun på en måte har gjort det gjennom Arnold, som er så snill og god. De har ikke noe bryllup. De går bare på kontoret og registrerer ekteskapet. Så går de en tur. Hun var jøde Thelma. Og antagelig ville ikke foreldrene hennes godta Arnold. Siden det hverken ble bryllup eller noen historier om den familien. De bor så fint, etter hvert. De har mange rom, et rom bare til å lese eller sy på symaskinen. Og på soverommet har de et toalettbord der Thelma kan male seg. Ja, de maler seg, kvinnfolkene her borte, skriver Arnold. De har også et fryseskap, der fløte og kjøtt kan holde seg en uke uten å bli dårlig. Det heter refrigerator, sier han. Så fantastisk. De jobbet til hver sin tid, så de så ikke hverandre stort annet enn i helgene. Men de virket så lykkelige av brevene.
Det var et slitsomt liv, og Johanne var ikke bare glad for å flytte tilbake til Rødmyrberget. De som bodde der før dem hadde fjernet panel innvendig for å fyre med, og det var lass på lass med søppel rundt husene. De sleit med økonomien, men av folk jeg har møtt og mamma, så fortalte de at de var så gjestfrie der på Rødmyrberget. De hadde noe å dele med seg med alle som kom innom. Mamma fortalte at når hun flyttet inn etter at de giftet seg, så hadde hun med seg gardiner og ryer til gulvene, og det ble så fint. Mamma hjalp til i fjøset og ellers i husstell, og det var nok fint for farmor. De ble riktig gode venner etter hvert. En tid bodde onkel Isak på loftet, og om morgenen så sier pappa til han, Sakkeus, stig ned fra det høye..... haha.... de som kjenner historien, så er det jo en liten mann som Jesus sier dette til, som klatret opp i et høyt tre for å kunne se Jesus. Pappa hadde innredet et soverom på loftet.
Etter hvert flytter foreldrene mine til Klyve. Pappa hadde en liten hytte der, som han hadde tenkt å ha som snekkerverksted sammen med Edgar Johansen, en kamerat og en han spilte med i band. De bodde på to rom der, og mamma fortalte og tegnet en gang hvordan det så ut. Huset som kom etter hvert, ble bygget rundt disse to rommene, og kjøkkenet og soverommet innenfor er den originale hytta. Pappa fikk mange materialer fra et bygg de reiv på Osebakken, og han måtte bygge to leiligheter for å få lån i husbanken.
Rødmyrberget gikk etter hvert over til Ruth og Hjalmar, pappas søster. De bodde der i mange år, solgte skog og bygde seg et nytt hus. Da Ruth kom opp i årene, og Hjalmar var gått bort, solgte hun huset til Bjørg, datteren. Bjørg bodde der med sin daværende mann, og solgte det så videre til sin datter og svigersønn. Da de solgte igjen, kjøpte en annen i familien stedet. Og til slutt ble det kommunen som kjøpte stedet og reiv det, og det er nå industriområde. Det er utrolig trist for oss som hadde barndommen vår mest på Rømyr, gården rett ved siden der tante Anny og onkel Lars bodde. Huset til Oddmar og Gerd, ble også rivd, og huset Ingrid bygde. Alt er borte. Steingjerdet var fredet, men det er også borte. Og åkrene der vi hjalp onkel Lars å luke, og alt høyet vi hjalp til med å få inn, alle minnene. Låven der vi hoppa i høyet og lagde ganger, så vi skled ned flere etasjer i tunneller i høyet. Det fikk vi ikke lov til.
Kommentarer
Legg inn en kommentar