Gå til hovedinnhold

Familie, hva er det?

Familie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En familie er en institusjon eller et hushold som består av en gruppe individer som er knyttet sammen gjennom arv (demonstrert eller stipulert) fra felles anerekteskap,partnerskap eller adopsjon.
I vestlig kultur refererer familien spesielt til en gruppe mennesker i samband med blodsbånd eller legale former som ekteskap, partnerskap eller adopsjon. Mange antropologerargumenterer for at termen «blodsbånd» må forstås metaforisk; noen argumenterer for at det er mange ikke-vestlige samfunn hvor andre konsepter enn «blodsbånd» er de sentrale for synet på familien.

Familiens funksjoner[rediger | rediger kilde]

Familien er den viktigste primærgruppa i de fleste samfunn, og står for primærsosialiseringa. Dette er noen av familiens funksjoner:
  • Reproduksjon: Å avle fram etterkommere.
  • Produksjon: Tradisjonelt har familien vært en arbeidsplass som har gitt inntekter, som bondegårder. Dessuten kvinnens hjemmearbeid.
  • Sosialisering: Avkommet blir samfunnsmedlemmer, lærer normer og regler, særlig primærsosialisering: Innlæring av grunnleggende normer for samhandling, rett, galt, sant, falskt osv. i nærmiljøet.
  • Arena for intimitet og særegne personlige relasjoner.
Aner eller forfedre er de individer som i rett linje kan føres bakover i et individs opphav, for eksempel foreldre, besteforeldre og oldeforeldre med videre. I et stamtre betraktes det første individet i treet (altså det individet som oppsto først) som stamformstamfar eller progenitor.
Alle mennesker og de fleste andre flercellede organismer har:
osv.
Alle disse utgjør anene til etterkommeren.
De 32 tipptippoldeforeldrene trenger ikke nødvendigvis å være 32 forskjellige individer. Jo flere generasjoner bakover man går, jo flere individer vil dukke opp flere ganger i en etterkommers aneliste. Hvis man er et avkom etter foreldre som er hverandres tremenninger, vil en ha kun 14 tippoldeforeldre, 28 tipptippoldeforeldre osv., og et individ som er barn av foreldre som er hverandres søskenbarn vil kun ha seks oldeforeldre, tolv tippoldeforeldre osv. Dette fenomenet som skyldes at personer som er i slekt (også fjernt) får barn kalles anesammenfall.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Min gjestebok

 Velkommen til min gjestebok Så hyggelig at du titter innom.  Her i den digitale gjesteboken min er det plass til alt fra en liten hilsen eller et hei, til tanker om bildene mine. Siden kroppen av og til krangler litt og ryggen krever sitt, betyr disse små lysglimtene fra dere som ser på kunsten min ekstra mye.  Det gir inspirasjon til å fortsette med både tegning og maling, selv på de dagene penselen føles litt tyngre. Legg gjerne igjen et spor etter deg. Varme hilsener Vigdis 

Ole Olsen Skauen, født på Bekkhus, Mandal, Flatdal, Telemark

Familien bodde på Bekkhus og der ble Ole Olsen født.  Aslaug Knutsdatter og Ole Olsen Nuten kom begge fra Hjartdal.  Hun var født i 1812, ifølge klokkerboken. Men jeg ser også andre data, at hun er født i 1814.  Ole Olsen Nuten, døde i 1849.  I 1865 bor hun sammen med sin sønn, Ole på Rødmyrberget, det finner jeg på folketellingen.  Da er det kanskje slik at hun er enke.  Hvis det var et steinhus på Rødmyrberget og hun bodde der, så var det også et annet hus som må ha vært større.  For i tillegg til alle barna som bodde med Ole og Karen, inklusiv Karens sønn Isak Severinsen, så hadde de en logerende, en leieboer.  Når jeg får vite mer, så vil jeg redigere og fylle ut fakta. Nye funn 10 juli 2016 Ole Olsen Skauen født 11.10.1834 Hans mor Aslaug Knutsdatter Olsen født ca 1814 i Hjartdal, Skarstøl under Uve Hennes foreldre Knut Olsen Nord Loner (Loner Nordre) (Håtvedt)og Helge Olsdatter Dallan(?), Moland eller Mæland? Gift i 1808 Ola Knut...

Nevropsykologi, slik jeg oppfatter det.

 Litt om hjernen, lest og tolket på en enkel måte av meg.  Ingenting av det jeg skriver har jeg funnet på selv. Selvdefinisjoner: Hvordan du beskriver deg selv er avgjørende for hvordan du lever ditt liv. Mange er låst fast i en destruktiv beskrivelse av seg selv, beskrivelser som styrer måten de tenker, føler og handler på.  Mange selvbeskrivelser har ikke rot i virkeligheten, men blir virkelige fordi vi tror på dem.  Ofte lever vi i pakt med selvbeskrivelser som ikke er så tydelig definert, men som likevel styrer oss.  Dersom du tydeliggjør dine beskrivelser av deg selv, for deg selv, kan det hende at du kan forandre dem og eventuelt erstatte dem som styrer livet ditt i feil retning. Når du forsøker å kontrollere det som er utenfor din kontroll, vil du føle deg som en fiasko.  Når du ikke tar kontroll på det du kan påvirke i ditt eget liv, blir du et offer for omstendighetene.  Begge deler kan gi angst. En øvelse er å legge merke til små ubehagelighe...