Det er ikke så lett, for alltid når noen går bort, er det det mennesket man fokuserer på. Vi fikk så god kontakt de siste årene, og det var en berikelse for meg. Det er godt å vite at man gleder andre også, man blir jo glad av det selv. Jeg var jo så vant til å ta meg av pappa de siste årene, så det var ikke noe offer for meg å besøke onkel, og ringe og skrive brev til han. Det var et rikt menneske, onkel. Han hadde greie på alt mulig, en livskunstner og et arbeidsjern av de sjeldne. Så mange artige historier. En jeg kommer på nå, er da han jobba på Hydro en stund, tror det var på Stuern. Etter å ha lempa sekker hele dagen, sovna han på et berg av sekker. Da han våkna i 8 tia på kvelden, stemplet han ut og gikk hjem. Det rareste var at han fikk overtidsbetaling for de timene han hadde sovnet på sekkene, etter arbeidstid. Men det er tungt når en venn går bort. Egentlig er det bra for den som sovner inn, men det er al...
Jeg har forsket litt i slekta og prøvd å skrive litt om den. Jeg har også lest ganske mye om nevropsykologi, et emne som jeg synes er utrolig nyttig. Det kan gi folk redskapene de kan bruke til å komme ut av dårlig psykisk helse.