Nevropsykologi, slik jeg oppfatter det.

 Litt om hjernen, lest og tolket på en enkel måte av meg.  Ingenting av det jeg skriver har jeg funnet på selv.

Selvdefinisjoner:

Hvordan du beskriver deg selv er avgjørende for hvordan du lever ditt liv. Mange er låst fast i en destruktiv beskrivelse av seg selv, beskrivelser som styrer måten de tenker, føler og handler på.  Mange selvbeskrivelser har ikke rot i virkeligheten, men blir virkelige fordi vi tror på dem.  Ofte lever vi i pakt med selvbeskrivelser som ikke er så tydelig definert, men som likevel styrer oss.  Dersom du tydeliggjør dine beskrivelser av deg selv, for deg selv, kan det hende at du kan forandre dem og eventuelt erstatte dem som styrer livet ditt i feil retning.

Når du forsøker å kontrollere det som er utenfor din kontroll, vil du føle deg som en fiasko.  Når du ikke tar kontroll på det du kan påvirke i ditt eget liv, blir du et offer for omstendighetene.  Begge deler kan gi angst.

En øvelse er å legge merke til små ubehageligheter som du unngår.  Kanskje du sier ja når du mener nei, bare fordi du frykter dårlig stemning hvis du ikke spiller med på notene.  Kanskje er du irritert men orker ikke konfrontasjon.  Tenk gjennom situasjoner hvor du kunne vært mer oppriktig og møtt ubehaget med åpne øyne.  Dette er et verdifullt verktøy for å lodde dybden i seg selv.

Man bruker ikke kun 10% av hjernen.  Hele hjernen er i bruk men forskjellige deler har forskjellige oppgaver og funksjoner.  Er deler av hjernen overtrent, for eksempel med stress og angst, som ligger i den delen av hjernen som vi kaller amygdala, må man forandre seg og trene opp andre deler av hjernen så amygdala får mindre plass og oppmerksomhet.  Frontal Cortex, som noen kaller Einstein, fordi det er så lett å huske, som sitter foran i hjernen, er senteret for logikk, planlegging osv.  Følelsene sitter lenger bak, og helt bakerst er det de kaller den primitive hjernen, som egentlig reagerer utrolig hurtig, med sloss eller røm instinktet.  

I motsetning til dyrene, har vi fri vilje til å programmere vårt intellekt som vi vil, basert på vår egen kunnskap, våre egne verdier, muligheter og mål.-fra Skapelsesboka

God psykisk helse betyr ikke fravær av motgang. Motgang gir mulighet til mestring.

Det er bare når vi viser hvem vi egentlig er at vi kan føle ekte tilhørighet.

Selvtillit handler om hva man er mens selvfølelse handler om hvem man er. Perfeksjonisme er lav selvfølelse, pluss høye tvangspregede krav. Man blir ensom fordi perfeksjonisme skaper avstand til mennesker og hindrer de nære, fortrolige møtene.  

Vi blir tiltrukket av andre som er jordnære og ekte, mennesker som vet at livet er en utfordring til tider og som våger å være uperfekte.  Perfeksjonisme er et skjold, en fasade som forhindrer oss i å bli sett og motta kjærlighet.  Fordi man kan bare like en maske, men elske et ansikt.   Velg de gode og nære relasjonene, framfor de overflatiske.Du må aktivt oppsøke de menneskene du ønsker å ha nært i livet ditt, men du må også våge å være alene.For å knytte et band med andre, må man våge å være sårbar, ekte og ærlig om hvem man er, og hvordan man har det.  

Her en link til hjernen: 

Hjernen 

Sitat fra artikkelen:

Én mulig forklaring på hvordan langtidshukommelsen virker, er at den begynner med aktivitet i den fremre delen av hjernen. Den informasjonen som blir valgt til langtidshukommelsen, går som en elektrisk impuls til en del av hjernen som er kjent som hippocampus (sjøhesten). Her finner det sted en prosess som forbedrer nevronenes evne til å sende budskaper. — Se rammen «Forbindelse over spalten».

Mine tanker er at det ikke er rart at vi ikke husker noe lenger.  Det er jo så mye som skjer hele tiden.  Hvis man har så mye på innboksen, eller i den fremre delen av hjernen, så har vi ikke tid til å velge hva som skal til langtidshukommelsen.  Det er så utrolig smart.