Gå til hovedinnhold

Binyrestress og kronisk utmattelse. Sitat

 Binjurestress – vanligare än vi tror Många är kroniskt utmattade idag, vilket kan yttra sig som att man med nöd och näppe klarar av att jobba men är för trött för att fungera bra socialt och i relationer. Ett annat typiskt exempel är att man blir sjuk så fort man tar semester. Orsaken är att det ständiga adrenalinpåslaget gör att man kan prestera och vara effektiv – och trycker undan infektionen – men så fort man ”drar ur kontakten” kommer det som tryckts undan fram. Kroppen ser till att ordna sängläge genom sjukdom för att kunna återhämta sig. 

 En längre tids utnötning av hela systemet, utan tillräcklig tid för återhämtning, håller givetvis inte i längden. Vad kan vi göra åt det? Det finns totalt åtta endokrina körtlar (samt levern och njurarna) som utsöndrar hormoner i blodet. De körtlar som har starkast påverkan på tankarna och känslorna är binjurarna, könskörtlarna, tallkottskörteln och hypofysen. De två sistnämnda finns i hjärnan. Tallkottskörteln producerar bland annat melatonin, som behövs för sömnen, medan hypofysen utsöndrar ett antal reglerande hormoner som påverkar organ och körtlar i kroppen. Binjurarna är stora som en tumme och sitter ovanpå njurarna.

 Körtlarna producerar stresshormonerna adrenalin och noradrenalin, vilket gör att vi presterar väl under pressande omständigheter. De behövs för att kunna ta sig igenom en dag med energi, entusiasm och effektivitet. Binjurarnas funktion försämras av bland annat näringsbrist (slarv med maten), otillräcklig sömn och av kronisk stress. Det kan vara stress som kommer utifrån eller inifrån. Stress inifrån kan orsakas av att man bär på en mängd obearbetade emotionella upplevelser. Att känna en bristande kontroll i sitt liv eller sitta fast i ett sjukligt beroende är också en form av kronisk påfrestning.

 Om binjurarna fungerar dåligt känner man sig ofta trött på morgonen, har svårt att komma i gång utan kaffe och behöver något sött och kaffe för orka igenom dagen. Fast man är uttröttad på kvällen är det svårt att somna för alla tankar som mal i huvudet. En person med stressade binjurar kan lätt bli ljuskänslig känna sig yr, förvirrad och ha minskad tolerans för ljud. När symtomen förvärras ökar även risken för inflammation i kroppen, och man kan bli orkeslös, få allergier, lågt blodsocker, födoämnesintoleranser och ett ständigt sötsug.

 Binjurestress är vanligare än man tror, men sjukvården har tyvärr sällan kompetensen att diagnostisera detta tillstånd. Stresshormonet kortisol produceras också av binjurarna och det har i normala fall flera positiva effekter på kroppen, som att motverka allergier och inflammationer samt att bevara emotionell stabilitet. Men vid höga halter av kortisol börjar musklerna att brytas ner samtidigt som det motverkar könshormonerna, hämmar immunförsvaret och höjer kolesterolhalten. 

Förhöjda nivåer av kortisol under en längre tid är dessutom skadligt för hjärnans minnesfunktioner. Koncentrationsförmågan sänks och man får åldersglömska och nedsatt energi i förtid. Långvarig stress utan återhämtning har alltså en rad förödande effekter. Att se till att lägga sig tidigt och få ett par timmars sömn redan före midnatt gör att binjurarna kan återhämta sig inför nästa dag. Man kan ta tillskott men det handlar också om balansen mellan hormonerna. Det kommer faktaruta om detta, men först går jag igenom DHEA och nedsatt sköldkörtel. Ur "Nya Självläkande människan", © Sanna Ehdin Anandala, 2014, men fritt att dela förstås.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Min gjestebok

 Velkommen til min gjestebok Så hyggelig at du titter innom.  Her i den digitale gjesteboken min er det plass til alt fra en liten hilsen eller et hei, til tanker om bildene mine. Siden kroppen av og til krangler litt og ryggen krever sitt, betyr disse små lysglimtene fra dere som ser på kunsten min ekstra mye.  Det gir inspirasjon til å fortsette med både tegning og maling, selv på de dagene penselen føles litt tyngre. Legg gjerne igjen et spor etter deg. Varme hilsener Vigdis 

Ole Olsen Skauen, født på Bekkhus, Mandal, Flatdal, Telemark

Familien bodde på Bekkhus og der ble Ole Olsen født.  Aslaug Knutsdatter og Ole Olsen Nuten kom begge fra Hjartdal.  Hun var født i 1812, ifølge klokkerboken. Men jeg ser også andre data, at hun er født i 1814.  Ole Olsen Nuten, døde i 1849.  I 1865 bor hun sammen med sin sønn, Ole på Rødmyrberget, det finner jeg på folketellingen.  Da er det kanskje slik at hun er enke.  Hvis det var et steinhus på Rødmyrberget og hun bodde der, så var det også et annet hus som må ha vært større.  For i tillegg til alle barna som bodde med Ole og Karen, inklusiv Karens sønn Isak Severinsen, så hadde de en logerende, en leieboer.  Når jeg får vite mer, så vil jeg redigere og fylle ut fakta. Nye funn 10 juli 2016 Ole Olsen Skauen født 11.10.1834 Hans mor Aslaug Knutsdatter Olsen født ca 1814 i Hjartdal, Skarstøl under Uve Hennes foreldre Knut Olsen Nord Loner (Loner Nordre) (Håtvedt)og Helge Olsdatter Dallan(?), Moland eller Mæland? Gift i 1808 Ola Knut...

Nevropsykologi, slik jeg oppfatter det.

 Litt om hjernen, lest og tolket på en enkel måte av meg.  Ingenting av det jeg skriver har jeg funnet på selv. Selvdefinisjoner: Hvordan du beskriver deg selv er avgjørende for hvordan du lever ditt liv. Mange er låst fast i en destruktiv beskrivelse av seg selv, beskrivelser som styrer måten de tenker, føler og handler på.  Mange selvbeskrivelser har ikke rot i virkeligheten, men blir virkelige fordi vi tror på dem.  Ofte lever vi i pakt med selvbeskrivelser som ikke er så tydelig definert, men som likevel styrer oss.  Dersom du tydeliggjør dine beskrivelser av deg selv, for deg selv, kan det hende at du kan forandre dem og eventuelt erstatte dem som styrer livet ditt i feil retning. Når du forsøker å kontrollere det som er utenfor din kontroll, vil du føle deg som en fiasko.  Når du ikke tar kontroll på det du kan påvirke i ditt eget liv, blir du et offer for omstendighetene.  Begge deler kan gi angst. En øvelse er å legge merke til små ubehagelighe...