Unnskyldninger er egentlig løgn. Det er å skylde på andre. Det er alltid en årsak for at ting går galt. Unnskyldninger er for å beskytte deg selv og ditt image. Vi unnskylder mest til oss selv for å beskytte oss selv-vårt ego og vår selvtillit. Dette er en viktig funksjon, det å ha konstante unnskyldninger og uheldigvis leder det til at man lever i en fantasiverden, hvor alle muligheter til å herdes og lære, blir fjernet. Det er en defensiv mekanisme. Den er ubevisst, en psykologisk reaksjon som rasjonaliserer eller minsker vår angst. De beskytter oss fra den ubehagelige konfrontasjonen av svakhet og feil, sånn som mangel på selvdisiplin eller ekstrem latskap. De beskytter oss og gjør at vi føler oss bedre selv. Unnskyldninger er å gi opp. Når du finner ut at det føles flott o ikke ha ansvar for deg selv- vil du begynne å bruke det mer, til du ikke kan se forskjell på unnskyldninger og realitet. Unnskyldninger er ifølge p...
Jeg har forsket litt i slekta og prøvd å skrive litt om den. Jeg har også lest ganske mye om nevropsykologi, et emne som jeg synes er utrolig nyttig. Det kan gi folk redskapene de kan bruke til å komme ut av dårlig psykisk helse.